Innlegg

Omforent-tyranniet

Bilde
I medbestemmelsesbarometeret fra 2017 kan vi lese at «46 prosent av arbeidstakere i staten mener at arbeidslivet får en mer autoritær retning.» I 2016 kåret Språkrådet Omforent til et av årets fy-ord. I mine, litt konspirasjonsteoretiske, øyne er det neppe tilfeldig at bruken av ordet omforent øker omvendt proporsjonalt med opplevd medvirkning i arbeidslivet. For jeg har hatt flere ledere som likte ordet omforent. Jeg har hatt ledere som brukte ordet omforent og samsnakke i annenhver setning. Jeg hater ordet omforent. Hater er et sterkt ord. Jeg vet. En ting er at det brukes feil, som i «det er viktig at vi er omforent om dette». Nei, to mennesker er ikke omforent. To mennesker kan være enige. En kontrakt derimot, kan være omforent. Det betyr at vi har blitt enige om innholdet i den. En annen ting er at det ofte brukes manipulativt. Når vi hevder at det er viktig at vi er omforent, sier vi egentlig ikke at vi skal være enige. Vi sier at uenighet ikke er akseptert. Smak lit...

Følelser på jobb (Er det lov da?)

Bilde
Følelser på jobb er vanskelig. Det minste uttrykk for sinne eller sorg i jobbsammenheng kan føre til at man blir stemplet som emosjonell, vanskelig eller rett og slett uprofesjonell.   Ingen legger følelsene sine igjen hjemme når de går på jobb. Du kan prøve, men de lekker ut gjennom alle sprekker. De viser seg som kroppsholdning, som drag av irritasjon som glir over ansiktet ditt, og i passiv aggressive, men tilsynelatende velmente, utsagn om andres forkorttilkommenhet. Det e neste vi oppnår er å gjøre folk rundt oss usikre. For når vi ikke vet hva som er sant eller usant, ja da antar vi det verste. Er du litt irritert over oppførelsen min, ja da merker jeg det. Sier du ingenting, vel da antar jeg at du misliker meg som person. Stillhet om egne følelser er med andre ord noe av det verste vi kan gjøre mot hverandre. Likevel er slik stillhet sett på som korrekt og profesjonell adferd. Åpen deling av egne følelser blir gjerne møtt med unnvikende ledelse. Noe som kan fors...

Innovasjon på sparebluss

Bilde
Regjeringen forventer at vi skal digitalisere offentlig forvaltning. Jan Tore Sanner kalte det en marsjordre. Likevel kuttes det i alle budsjetter. Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gjøre oss mindre kostnadsdrivende, men innebærer i praksis årlige ostehøvel-kutt. Og når kjerneoppdraget oppleves truet, ja da treffer budsjettkuttene hardest på IT. Vi skal digitalisere for å bli mer effektive, men budsjettkuttene kommer før løsningene er på plass. Heldigvis ser vi et helt andre muligheter i teknologien nå enn før. Robotteknologi har store muligheter for en overkommelig prislapp. Skyløsninger kommer med ferdige moduler som gjør utviklingen raskere og rimeligere. Men dette krever rom til å satse, og feile. Store tunge egenutviklingsprosjekter føles fortsatt tryggere, selv om de åpenbart ikke er det. Det er vanskelig å sette av penger til innovasjon, og når du først gjør det, så er det bare for å se driftskostnadene øke enda mer. Så står vi der som en ...

Morra di jobber ikke her!!! (sic.)

Bilde
Mora mi jobber ikke her, sier du? Vel åpenbart gjør hun det, for ingen andre får snakke sånn til meg. Det er utrolig hvor mye aggresjon vi godtar på norske arbeidsplasser. Passiv-aggressive lapper får henge i kjøkkenkroker (Mora di jobber ikke her! / Sett inn kaffekoppen i oppvaskmaskinen! / Hold kjøleskapet ryddig!) og på toaletter (trekk ned etter deg! (seriøst!?!) / Bruk dobørsten! /Tørk av vasken!). Fellesnevneren er at de er anonyme, nedlatende, og dårlig skjult aggressive. (jo flere utropstegn, jo sintere forfatter) Vi stoler altså ikke på at de ansatte er i stand til å gjøre den enkleste oppgave. De må detaljstyres skriftlig. Med andre ord; Vi har ingen tillit til dere!!! Ingen får snakke sånn til meg eller mine ansatte ansikt til ansikt. Så hvorfor i alle dager skal jeg godta at du gjør det anonymt, og hver eneste dag, hver eneste gang de henter seg en kopp eller går på toalettet? Hvordan skal jeg kunne formidle tillit i andre komplekse oppgaver, når vi ikke en gang h...

5 ting jeg vil du skal vite før du kommer på intervju

Bilde
Jeg har intervjuet rundt hundre personer så langt i karrieren, og blir stadig overrasket over hvor forskjellig folk takler intervjusituasjonen. Der noen kaldsvetter og stotrer frem nedsnakking om seg selv, sitter andre helt avslappet og leverer smilende det ene elegant formulerte selvskrytet etter det andre. Men - jeg vil ansette den beste kandidaten for jobben, ikke verdensmesteren i jobbintervju. Derfor er det fem ting jeg skulle ønske alle som kom til intervju hos meg visste. 1. Ja, klær har noe å si Jeg vet. Dette er første punkt i alle slike lister, og åpenbart overfladisk. Likevel legger vi ikke to fingre imellom før vi dømmer deg for klærne. Et antrekk som er passe pyntet og står i stil med den jobben du har søkt, tyder ikke bare på at du tar intervjuet seriøst og vil vise at du har lyst på jobben, det viser også at du har skjønt kodene i bransjen og er i stand til å følge dem. Jeg forventer ikke at du stiller i plettfri dress med nypussede sko. Jeg jobber i IT, så olab...

Møteledelse 101

Bilde
Dårlige møter er kanskje det største tidssluket i offentlig forvaltning. Total mangel på struktur og svak møteledelse preger alt for mange av de stundene vi skal jobbe sammen. Gode møter derimot, letter konfliktnivået, fører til effektive beslutninger og godt samarbeid. Gode møter bruker prevensjon. Dårlige møter formerer seg som kaniner. Om en organisasjon drukner i møter, kan du banne på at de har dårlige møter. Jeg lærte mine viktigste møte-verktøy av en supersjef jeg hadde for noen år siden. Hun fortalte meg at alle møteinnkallinger skal ha to ting. - Dersom disse to tingene ikke ligger i møteinnkallingen, sa hun, - skal du ikke takke ja. Det er mangt som kunne vært sagt om møtekultur, men har ikke møtet mål og agenda, vel da kan du strengt tatt drite i hele greia. Alle møter må ha et mål. Hva skal være annerledes etter møtet? Når dere går ut av møterommet er noe endret, hva? Er det en beslutning som skal være tatt, er det viktig informasjon som skal være forstått, eller...

Not invented here

Bilde
Begrepet Not invented here brukes når grupper eller individer avviser fullstendig brukbare løsninger, fordi de ikke føler eierskap eller opplever seg godt nok involvert.  Du har kanskje opplevd dette selv? Dere har samlet arbeidsgruppa, avgrenset mandat, jobbet dere igjennom flere arbeidsmøter og kommet opp med en løsning alle er fornøyd med. Nå gjenstår det bare å forankre det hele med arkiv/IT/fag/HR (stryk det som ikke passer). Du kaller inn til et møte. Du drar igjennom foilene. Forklarer løsningen. Det stilles spørsmål. (Har dere tenkt på … ?) Det stilles mer kritiske spørsmål. (Jeg kan ikke se at det er tatt hensyn til … ?) Det kritiseres! (Jeg ser ikke helt hvordan dette kan fungere.) Hva skjedde? Dere har jo diskutert dere igjennom alt dette. Men du går i deg selv. Det har kanskje vært litt dårlig involvering? Nei, - Not invented here -syndrom , sier du og himler med øynene. Typisk! Folk er alltid negative til løsninger de ikke har vært...