5 ting jeg vil du skal vite før du kommer på intervju


Jeg har intervjuet rundt hundre personer så langt i karrieren, og blir stadig overrasket over hvor forskjellig folk takler intervjusituasjonen. Der noen kaldsvetter og stotrer frem nedsnakking om seg selv, sitter andre helt avslappet og leverer smilende det ene elegant formulerte selvskrytet etter det andre. Men - jeg vil ansette den beste kandidaten for jobben, ikke verdensmesteren i jobbintervju. Derfor er det fem ting jeg skulle ønske alle som kom til intervju hos meg visste.

1. Ja, klær har noe å si
Jeg vet. Dette er første punkt i alle slike lister, og åpenbart overfladisk. Likevel legger vi ikke to fingre imellom før vi dømmer deg for klærne. Et antrekk som er passe pyntet og står i stil med den jobben du har søkt, tyder ikke bare på at du tar intervjuet seriøst og vil vise at du har lyst på jobben, det viser også at du har skjønt kodene i bransjen og er i stand til å følge dem. Jeg forventer ikke at du stiller i plettfri dress med nypussede sko. Jeg jobber i IT, så olabukse og rutete skjorte er helt innafor. Men jeg stiller spørsmål om motivasjonen din om du stiller i joggebukse. (Ja, det har skjedd. Nei, hen ble ikke tatt inn på annengangs) Klarer du ikke følge en så enkel kode som dette, hvordan takler du da andre bransje-koder?
2. Jeg vil at du skal lykkes
Jeg vil velge den beste kandidaten, og se de beste sidene av alle søkerne. Er du nervøs vil jeg gjerne småsnakke om været og hunden din til jeg ser du er klar for andre spørsmål. Nervøsitet holder jeg aldri imot noen, det er både helt menneskelig og tolkes gjerne som motivasjon for jobben. Jeg stiller vanskelig spørsmål, men det er ikke for å stille deg til veggs. Det er for å bli så godt kjent med deg som mulig i løpet av den lille tiden vi har sammen. Så pust ut! Alle i rommet vil deg godt!
3. Svar ærlig og konkret
Det vi ledere lærer på det aller første kurset vi tar i rekruttering, er at tidligere adferd er den beste prediksjonen for fremtidig adferd. Derfor vil jeg vite helt konkret hva du har gjort når du har støtt på problemer tidligere i karrieren. Jeg har latt være å kalle inn tilsynelatende gode kandidater til annengangsintervju, fordi svarene fremsto abstrakte og unnvikende. Det er risiko i å ansette til faste stillinger, og jeg gambler ikke på ull. Jeg er heller ikke interessert i de «korrekte» svarene om hva dine negative sider er (jeg antar det er utålmodig, forresten). Jeg er interessert i å bli kjent med deg som person på godt og vondt, slik at vi sammen kan finne ut om du og jobben passer sammen. Dersom jeg stiller deg samme spørsmål flere ganger, er det et hint om at jeg synes du svarer unnvikende.
4. Still gjerne spørsmål
Men ikke spør meg om ting du kunne funnet ut selv ved å bruke fem minutter på nettsiden vår, eller lest jobbannonsen en gang til. Spør meg gjerne om hvordan miljøet er,  hvilke arbeidsmetoder vi bruker, om hvordan jeg er som sjef, og om det er noen planer for endring i tiden fremover. Har du ingen spørsmål? Helt greit det også.

5. Ikke tenk på lengden på intervjuet
Lengden på intervjuet sier absolutt ingenting om hvordan du ligger an til å få jobben. En kandidat som er veldig nervøs trenger litt tid for å bli varm i trøya. Noen svarer rett på sak og er lette å bli kjent med. Noen ganger har vi førstegangsintervjuer med veldig mange kandidater. Er jeg sikker på at kandidaten skal videre til neste runde etter et kvarter, frister det ikke å sitte en hel time.
Bonus-tips: Fikk du ikke jobben? Spør om tilbakemelding
I det offentlige skriver vi referater og analyser til vi blir såre i fingertuppene og bokstavene slites av tastaturet. Jeg har helt sikkert skrevet flere setninger om intervjuet ditt før innstillingen er klar. Ikke vær redd for å spørre om hvordan jeg opplevde deg i intervjusituasjonen. Om du ikke fikk denne jobben, hjelper jeg deg gjerne med å gjøre et enda bedre intervju neste gang. Det er bare å ringe! Og legg meg til på Linkedin, jeg digger å se at du lykkes i neste jobbsøkerrunde!

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Not invented here

Bilde
Begrepet Not invented here brukes når grupper eller individer avviser fullstendig brukbare løsninger, fordi de ikke føler eierskap eller opplever seg godt nok involvert.  Du har kanskje opplevd dette selv? Dere har samlet arbeidsgruppa, avgrenset mandat, jobbet dere igjennom flere arbeidsmøter og kommet opp med en løsning alle er fornøyd med. Nå gjenstår det bare å forankre det hele med arkiv/IT/fag/HR (stryk det som ikke passer). Du kaller inn til et møte. Du drar igjennom foilene. Forklarer løsningen. Det stilles spørsmål. (Har dere tenkt på … ?) Det stilles mer kritiske spørsmål. (Jeg kan ikke se at det er tatt hensyn til … ?) Det kritiseres! (Jeg ser ikke helt hvordan dette kan fungere.) Hva skjedde? Dere har jo diskutert dere igjennom alt dette. Men du går i deg selv. Det har kanskje vært litt dårlig involvering? Nei, - Not invented here -syndrom , sier du og himler med øynene. Typisk! Folk er alltid negative til løsninger de ikke har vært...
Les mer

Morra di jobber ikke her!!! (sic.)

Bilde
Mora mi jobber ikke her, sier du? Vel åpenbart gjør hun det, for ingen andre får snakke sånn til meg. Det er utrolig hvor mye aggresjon vi godtar på norske arbeidsplasser. Passiv-aggressive lapper får henge i kjøkkenkroker (Mora di jobber ikke her! / Sett inn kaffekoppen i oppvaskmaskinen! / Hold kjøleskapet ryddig!) og på toaletter (trekk ned etter deg! (seriøst!?!) / Bruk dobørsten! /Tørk av vasken!). Fellesnevneren er at de er anonyme, nedlatende, og dårlig skjult aggressive. (jo flere utropstegn, jo sintere forfatter) Vi stoler altså ikke på at de ansatte er i stand til å gjøre den enkleste oppgave. De må detaljstyres skriftlig. Med andre ord; Vi har ingen tillit til dere!!! Ingen får snakke sånn til meg eller mine ansatte ansikt til ansikt. Så hvorfor i alle dager skal jeg godta at du gjør det anonymt, og hver eneste dag, hver eneste gang de henter seg en kopp eller går på toalettet? Hvordan skal jeg kunne formidle tillit i andre komplekse oppgaver, når vi ikke en gang h...
Les mer

Omforent-tyranniet

Bilde
I medbestemmelsesbarometeret fra 2017 kan vi lese at «46 prosent av arbeidstakere i staten mener at arbeidslivet får en mer autoritær retning.» I 2016 kåret Språkrådet Omforent til et av årets fy-ord. I mine, litt konspirasjonsteoretiske, øyne er det neppe tilfeldig at bruken av ordet omforent øker omvendt proporsjonalt med opplevd medvirkning i arbeidslivet. For jeg har hatt flere ledere som likte ordet omforent. Jeg har hatt ledere som brukte ordet omforent og samsnakke i annenhver setning. Jeg hater ordet omforent. Hater er et sterkt ord. Jeg vet. En ting er at det brukes feil, som i «det er viktig at vi er omforent om dette». Nei, to mennesker er ikke omforent. To mennesker kan være enige. En kontrakt derimot, kan være omforent. Det betyr at vi har blitt enige om innholdet i den. En annen ting er at det ofte brukes manipulativt. Når vi hevder at det er viktig at vi er omforent, sier vi egentlig ikke at vi skal være enige. Vi sier at uenighet ikke er akseptert. Smak lit...
Les mer