Følelser på jobb (Er det lov da?)

Følelser på jobb er vanskelig. Det minste uttrykk for sinne eller sorg i jobbsammenheng kan føre til at man blir stemplet som emosjonell, vanskelig eller rett og slett uprofesjonell. 

Ingen legger følelsene sine igjen hjemme når de går på jobb. Du kan prøve, men de lekker ut gjennom alle sprekker. De viser seg som kroppsholdning, som drag av irritasjon som glir over ansiktet ditt, og i passiv aggressive, men tilsynelatende velmente, utsagn om andres forkorttilkommenhet.

 Det eneste vi oppnår er å gjøre folk rundt oss usikre. For når vi ikke vet hva som er sant eller usant, ja da antar vi det verste. Er du litt irritert over oppførelsen min, ja da merker jeg det. Sier du ingenting, vel da antar jeg at du misliker meg som person. Stillhet om egne følelser er med andre ord noe av det verste vi kan gjøre mot hverandre. Likevel er slik stillhet sett på som korrekt og profesjonell adferd.

Åpen deling av egne følelser blir gjerne møtt med unnvikende ledelse. Noe som kan forsterke gryende konflikter. Eller - leder fokuser på følelsesuttrykket i stedet for selve følelsen og budskapet.

Så hva om vi kunne møte de få modige sjeler som tør si hva de trenger, uten å anklage dem for å være klengete og vanskelige? Hva om vi trente alle ansatte i å lufte sine følelser tidlig, før de blir "konfliktskapende"?

 Kan et godt alternativ til å himle med øynene være å si - jeg ble faktisk litt trist nå, fordi det høres ut som at du ikke synes arbeidet mitt holder god nok kvalitet. Kan vi i stedet for å anklage andre for å være dominerende si - jeg ble litt irritert når du avbrøt meg nettopp, fordi jeg hadde et poeng som var viktig for meg å formidle. Og kan vi takke for godt arbeid med å si - Nå ble jeg glad! Takk for dem gode rapporten/workshopen/koden!

 Eller blir det for mye føleri på jobben?

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Not invented here

Bilde
Begrepet Not invented here brukes når grupper eller individer avviser fullstendig brukbare løsninger, fordi de ikke føler eierskap eller opplever seg godt nok involvert.  Du har kanskje opplevd dette selv? Dere har samlet arbeidsgruppa, avgrenset mandat, jobbet dere igjennom flere arbeidsmøter og kommet opp med en løsning alle er fornøyd med. Nå gjenstår det bare å forankre det hele med arkiv/IT/fag/HR (stryk det som ikke passer). Du kaller inn til et møte. Du drar igjennom foilene. Forklarer løsningen. Det stilles spørsmål. (Har dere tenkt på … ?) Det stilles mer kritiske spørsmål. (Jeg kan ikke se at det er tatt hensyn til … ?) Det kritiseres! (Jeg ser ikke helt hvordan dette kan fungere.) Hva skjedde? Dere har jo diskutert dere igjennom alt dette. Men du går i deg selv. Det har kanskje vært litt dårlig involvering? Nei, - Not invented here -syndrom , sier du og himler med øynene. Typisk! Folk er alltid negative til løsninger de ikke har vært...
Les mer

Morra di jobber ikke her!!! (sic.)

Bilde
Mora mi jobber ikke her, sier du? Vel åpenbart gjør hun det, for ingen andre får snakke sånn til meg. Det er utrolig hvor mye aggresjon vi godtar på norske arbeidsplasser. Passiv-aggressive lapper får henge i kjøkkenkroker (Mora di jobber ikke her! / Sett inn kaffekoppen i oppvaskmaskinen! / Hold kjøleskapet ryddig!) og på toaletter (trekk ned etter deg! (seriøst!?!) / Bruk dobørsten! /Tørk av vasken!). Fellesnevneren er at de er anonyme, nedlatende, og dårlig skjult aggressive. (jo flere utropstegn, jo sintere forfatter) Vi stoler altså ikke på at de ansatte er i stand til å gjøre den enkleste oppgave. De må detaljstyres skriftlig. Med andre ord; Vi har ingen tillit til dere!!! Ingen får snakke sånn til meg eller mine ansatte ansikt til ansikt. Så hvorfor i alle dager skal jeg godta at du gjør det anonymt, og hver eneste dag, hver eneste gang de henter seg en kopp eller går på toalettet? Hvordan skal jeg kunne formidle tillit i andre komplekse oppgaver, når vi ikke en gang h...
Les mer

Omforent-tyranniet

Bilde
I medbestemmelsesbarometeret fra 2017 kan vi lese at «46 prosent av arbeidstakere i staten mener at arbeidslivet får en mer autoritær retning.» I 2016 kåret Språkrådet Omforent til et av årets fy-ord. I mine, litt konspirasjonsteoretiske, øyne er det neppe tilfeldig at bruken av ordet omforent øker omvendt proporsjonalt med opplevd medvirkning i arbeidslivet. For jeg har hatt flere ledere som likte ordet omforent. Jeg har hatt ledere som brukte ordet omforent og samsnakke i annenhver setning. Jeg hater ordet omforent. Hater er et sterkt ord. Jeg vet. En ting er at det brukes feil, som i «det er viktig at vi er omforent om dette». Nei, to mennesker er ikke omforent. To mennesker kan være enige. En kontrakt derimot, kan være omforent. Det betyr at vi har blitt enige om innholdet i den. En annen ting er at det ofte brukes manipulativt. Når vi hevder at det er viktig at vi er omforent, sier vi egentlig ikke at vi skal være enige. Vi sier at uenighet ikke er akseptert. Smak lit...
Les mer