Innovasjon på sparebluss

Regjeringen forventer at vi skal digitalisere offentlig forvaltning. Jan Tore Sanner kalte det en marsjordre. Likevel kuttes det i alle budsjetter. Regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform skal gjøre oss mindre kostnadsdrivende, men innebærer i praksis årlige ostehøvel-kutt. Og når kjerneoppdraget oppleves truet, ja da treffer budsjettkuttene hardest på IT. Vi skal digitalisere for å bli mer effektive, men budsjettkuttene kommer før løsningene er på plass.

Heldigvis ser vi et helt andre muligheter i teknologien nå enn før. Robotteknologi har store muligheter for en overkommelig prislapp. Skyløsninger kommer med ferdige moduler som gjør utviklingen raskere og rimeligere. Men dette krever rom til å satse, og feile. Store tunge egenutviklingsprosjekter føles fortsatt tryggere, selv om de åpenbart ikke er det.

Det er vanskelig å sette av penger til innovasjon, og når du først gjør det, så er det bare for å se driftskostnadene øke enda mer. Så står vi der som en overarbeidet Sisyfos, og dytter den ene steinen opp, bare for å se to andre rase. Så hvordan kommer vi oss ut av denne knipa? Jeg er jaggu ikke sikker, men jeg tror det er tre ting vi må slutte med, og det før neste budsjettrunde.

Slutt å legge nye ting i skapet ditt uten å kaste noe ut. For å holde drifts-kostnadene nede over tid må vi prioritere ryddinger, oppgraderinger og saneringer. Vi må vite hvordan vi skal ta ned kostnadene på drift, før vi øker budsjettet til innovasjon.

Slutt med prosjekter. Seriøst, bare slutt. Hopp av toget. Prosjekter gir svak verdi i forhold til småutvikling, leverer dyre løsninger med høy teknisk gjeld og øker forvaltningskostnaden. Og da har vi ikke engang snakket om den skyhøye risikoen og latterlige suksessraten. Det er på tide å begynne å jobbe produktorientert. Finansier forvaltningen din, la de som føler eierskap til løsningen videreutvikle den. Bruk smidig metodikk, arbeid etter produktkøa og la utviklerne og de funksjonelle ressursene fokusere på gode løsninger, ikke på prosjektveiviseren og rapportering.

Slutt å pynte på sannheten til departementet. Det er på tide å fortelle departementet hvor skoen trykker. Ta med kake til neste etatsstyringsmøte. Lås døra til møterommet. Fortell departementet hva regjeringen har sagt. Det er ingenting som tyder på at de har hørt det. 

Dette er ikke enkelt. Difi og regjeringen er tydelige når de snakker om forventninger, men om hvordan vi kan løse det i praksis, der er det stille. (Nei, det holder ikke å peke på felleskomponenter, de er også dyre). Kanskje digitaliseringskonferansen en gang kunne handlet om suksesshistoriene fra strategisk småutvikling over tid, ikke megaprosjektene? Og kanskje kunne deltagelse fra departementene vært obligatorisk?